Thick describtion

«Thick describtion» av medstudent sitt literacy-døgn

«Thick describtion» er, i denne sammenhengen, en tolkende framstilling av et intervju med en medstudent i emnet "MLE335, Literacy og læring i digitale omgivelser". Intervjuet gjennomføres i etterkant av at alle studentene har loggført egne literacy-handlinger gjennom ett døgn. Literacy-handlinger er «… hverdagslig bruk av tekst og skrift, særlig på digitale plattformer.» (samtykkeerklæringen for prosjektet). Gjennom intervjuet skal vi få utdypende informasjon om det vi anser som interessante momenter i literacy-døgnet til vår informant. Det er særlig interessant om det synliggjøres noen holdninger eller verdier knyttet til informantens bruk av tekst, skrift og tekonologi i hverdagen. Formålet med prosjektet er å få praktisk erfaring med empirisk forskningsarbeid (samtykkeerklæringen).

Jeg intervjuer Eline, som er familiekvinne, ansatt ved lesesenteret og tar mastergrad i nordisk språk og lesevitenskap ved siden av jobben. Hun er 39 år og har tre barn, en niåring og tvillinger på tolv. Under følger et tolkende sammendrag av Eline sine literacy-handlinger, kronologisk gjennom dagen, etterfulgt av noen oppsummerende tanker om hennes literacy-døgn, og hvordan hun forholder seg til egne literacy-handlinger.

Fra åpningen av intervjuet fremstår Eline som en aktiv person der literacy-handlinger er en integrert del av de fleste gjøremål. Når hun våkner oppdaterer hun seg på aktiviteter som har foregått i løpet av natten, ved hjelp av internett på mobiltelefonen. Disse literacy-hendelsene har private formål. For eksempel har hun familie andre steder i verden og holder kontakten med dem via sosiale medier. I tillegg er det en del organisering av dagen til barna. Det hender hun scroller innom noen aviser, men pleier ikke lese lange artikler eller lignende. Formålet med å lesingen «… er heller det å våkne, sikkert sånn som de brukte radioen til før.», som hun sier, og med det antar jeg hun viser til at telefonen fungerer som en slags «bakgrunnslyd» som en kan henge oppmerksomheten på, bare delvis, mens man har andre, viktigere formål som hovedfokus.

Eline har et bevisst forhold til nytteverdien av mobilbruken sin. Dette kommer fram da hun forteller at hun har slettet facebook-appen og må aktivt inn på Chrome for å bruke Facebook. Dette begrunner hun med at det er «…litt sånn selvdisiplin…» at det er mye «ræl» på facebook, og at hun ikke ønsker å bruke mye tid der. Eline tar altså aktive grep for å regulere sin egen tidsbruk på aktiviteter hun anser som lite nyttige.

Som nevnt er Eline ansatt ved lesesenteret, og en vanlig arbeidsdag innebærer naturlig nok mange literacy-handlinger. Denne dagen gjaldt de stort sett å sende eller svare på mail og følge opp en sak som Eline hadde publisert på nettet. Ifølge Eline selv var dette en rolig arbeidsdag og hun «… hadde det ikke travelt, det var mye sånn kaffeprat…». Hun sier hun sendte 28 mail denne dagen, og presiserer at de fleste er svar på mail fra andre, og at kun tre av dem var mailer hun selv initierte. Jeg får inntrykk av at dette er en type forefallende arbeid, som det passet å gjøre fordi det var en dag med færre arbeidsoppgaver enn normalt. I tillegg sendte Eline et arbeid om en forskningsartikkel til forskning.no, publiserte det på Lesesenteret sine nettsider og Facebook-side. Denne type publikasjon blir fulgt opp av at hun registrerer hvor mange som leser artikkelen og annet, for å framover kunne tilpasse innholdet til målgruppen, og så videre. Eline er også med i noen grupper på Facebook, der fagrelaterte spørsmål diskuteres. Eksempelet hun nevner er en gruppe om forsknings- og kunnskapsformidling. Om Eline sin facebook-bruk, kan en konludere at formålene gjelder jobb-relaterte oppgaver. Hun begrunner også det at hun fremdeles har en privat profil, som kommentert over, med at hun må ha innsikt i hvordan facebook brukes for å vite «…hvordan det er der, (…) gjør det mest mulig funksjonelt», da hun jobber med kommunikasjon.

Etter endt arbeidsdag fortsetter literacy-handlingene kontinuerlig gjennom ettermidagen og kvelden. På vei hjem aktiverte hun treningsappen Strava som registrerer aktiviteten hun driver, og formidler dette til følgerne hennes. I tillegg satte hun på en lydbok. Om lydboka har funksjon som «bare» tidsfordriv eller underholdning på vei hjem, blir uansett hjemturen utnyttet til en literacy-handling med formål som kan sies å ha «verdi» utover dette. Treningsappen kan virke som en igangsetter for fysisk aktivitet, da aktiviteten blir registrert og følgere får informasjon om treningen. Jeg antar at det innebærer en viss grad av konkurranse å være på Strava, som øker sannsyligheten for at en gjennomfører treningen. I tillegg vil en kunne følge sin egen utvikling og sette seg nye mål. Denne literacy-handlingen kan dermed fungere som en motivasjon for fysisk aktivitet, og kanskje for anseelse blant følgerne.

Ettermiddagen denne dagen var roligere enn normalt, da Eline kun var hjemme. Vanligvis kjører hun barna til ulike aktiviteter og annet. Hun valgte derfor å gjøre praktiske små gjøremål som å bestille tannlegetime og oppdatere noen passord. Eline som målrettet med hensyn til tidsbruk. Hun gjør ting som kan defineres som produktive eller nyttige, også når hun har mer tid til disposisjon enn hun vanligvis har.

I loggen til  Eline står det at hun hadde chattet med en venninne på messenger om boka Inferno (2018) av Ari Behn, og det kommer fram at hun vanligvis chatter mye mer med venninner enn hun gjorde denne dagen, og mer enn hun har loggført også. De har grupper der de har samtaler gående hele tiden. Denne dagen hadde hun også fått spørsmål fra ei venninne om ei bok som skulle anmeldes, i tillegg til venninna med Inferno. Selv om disse to eksemplene nok ikke viser bredden av temaer de chatter om, handler i alle fall begge disse om tekst. Aktiviteter knyttet til tekst og litteratur foregår ofte, også privat.

I løpet av intervjuet viser Eline til at denne dagen er «rolig» på flere arenaer: «Det var en veldig rolig dag, sjelden hjemme hos oss. Og også veldig rolig på jobb.». I tillegg viser hun til at den lave aktiviteten i chattegruppen med venninnene «…nesten er et avvik». Med tanke på alle literacy-handlingene som faktisk ble gjennomført denne dagen, vil jeg anta at hun er en over gjennomsnitt aktiv person, med tanke på antall literacy-handlinger i løpet av et døgn. En kjapp skumming gjennom loggen hennes minner meg også om at det som kom fram gjennom intervjuet på langt nær gir et helhetlig bilde av aktivitenene hun gjorde gjennom dagen. Det er mange flere enn de som er nevnt her.

Eline later til å ha et avklart og bevisst forhold til egen bruk av digital teknologi og literacy-handlinger. De aller fleste handlingen har, som jeg har nevnt noen ganger, produktive og konkrete formål. Unntaket er om kvelden. Da scroller hun «formålsløst», som hun sier, på egen Facebookbruker, og ender med å gjøre andre ting på mobilen da hun egentlig skulle lese pensumartikkel. Hun poengterer at dette ikke plager henne, fordi hun finner det givende, og at det erstatter det som før i tiden kanskje ville vært «… å lest i et ukeblad.». Et aktuelt tema for diskusjon er nettopp den økte bruken av mobiltelefon og internett, og at dette kan være en såkalt tidstyv i hverdagen, både for barn og voksne. For eksempel viser rapportene som iphonen generer om «skjermtiden» vår, at dette er dette er noe som folk vil ha informasjon om, og der målet er å redusere skjermtiden. Eline har et avslappet forhold til dette. Hun bruker digitale verktøy til å gjennomføre literacy-handlinger i mange sammenhenger og med mange ulike formål gjennom dagen. Om aktivitetene er knyttet til arbeid, trening, sosial aktivitet, organisering av hverdagen eller avslapping og tidsfordriv, er felles for dem at de er meningsfulle for Eline, hver til sitt formål.